Eileen Spiegel, Arne Jørgen Øian og Elise Båtnes mener at det er rom for alle til å uttrykke seg sin personlighet. Ellers blir det et kjedelig orkester. Foto: Magnus Skrede

En ærlig samtale

Er den klassiske verden for streng? Hva skal til for å få sparken? I gruppesamtaler fikk neste generasjon orkestermusikere stille alle sine spørsmål.

Etter tre dager med øving var det mange av de unge talentene som brant inne med spørsmål til mentorene fra Oslo-Filharmonien. Søndag kveld ble de delt opp i tre samtalegrupper hvor de fikk mulighet til å spørre om alt de lurte på. 

På fiolinistenes samtale var det tre fiolinister med lang fartstid i Oslo-Filharmonien som svarte på spørsmål: Elise Båtnes, førstefiolin og konsertmester; Arne Jørgen Øian andrefiolin og Eileen Siegel, førstefiolin og nestgruppeleder.

Resultatet ble en livlig og ærlig samtale rundt livet som orkestermusiker. 

For strengt?

Et spørsmål som skapte debatt var om den klassiske verden er ‘for streng’. Flere av de unge uttrykte frustrasjon over at man ikke kunne sitte avslappet under orkesterprøve eller konsert når man selv ikke spiller.

– Jeg trekker ofte en parallell til skuespillere, de er alltid bevisste på hvordan de blir oppfattet på scenen. Selv om de ikke spiller, sender de et signal om at de bryr seg gjennom å ha en åpen og oppmerksom kroppsholdning, sier Elise Båtnes

– Det samme gjelder orkestermusikere. Det handler om publikums konsertopplevelse og vår kroppsholdning er med på å forme det. For målet vårt er å gi publikum en fantastisk musikkopplevelse, det handler ikke om oss, fortsetter hun.

Elise Båtnes mener at boksene ikke er trange i orkestre, det er tvert om plass til å være seg selv. Foto Magnus Skrede.

Likevel var det flere av de unge musikerne som følte det var for konservativt når en avslappet holdning oppfattes som at man ikke bryr seg. Det føles demotiverende å følge rigide retningslinjer. Arne Jørgen Øian er ikke enige i at de er rigide. 

–  Vi får kommentarer om vi har en for dårlig holdning, både fra publikum og dirigent. Det viser en manglende respekt for kolleger i orkesteret om man ikke sitter oppmerksomt og følger med. Det preger helhetsopplevelsen, sier han. 

Arne Jørgen Øian mener det er viktig hvordan inntrykk musikerne gir til publikum. Selv om det kan medføre litt ubehagelige sittestillinger. Foto: Magnus Skrede

Å uttrykke seg selv

I et orkester kan man være over 100 musikere. En annen bekymring blant de unge var hvorvidt det er rom til å være seg selv og uttrykke sin personlighet. For Elise Båtnes har det aldri vært et problem.

– Jeg har vært orkestermusiker i 30 år, og jeg har ikke en eneste dag følt at jeg ikke kan være meg selv. Alle skal uttrykke sin egen personlighet, ellers blir det et kjedelig orkester. Bare se til Berliner-filharmonikerne, kanskje verdens beste orkester, der er nettopp alle personligheter, sier hun.

Båtnes mener at det ikke er en trang boks alle må passe inn, heller tvert om. – Bare se på oss tre, hvor forskjellige vi er, sier hun og ler. 

De unge musikerne burde ikke legge lokk på seg, men heller uttrykke sin personlighet og egenart, mener filharmonikerne. Her er gruppeøving med Arne Jørgen Øian. Foto: Magnus Skrede

Vil ha personligheter

Andre spørsmål dreide seg om hvorfor man ikke klapper mellom satser og hvordan man finner man best fingersetning. Og hva skal til for å få sparken? Veldig mye, forteller filharmonikerne, du må nesten komme full på jobb. Nei, seriøst: når man har kommet seg gjennom prøvespill, prøveuke og så et halvt års prøvetid, sitter man ganske trygt i stillingen.

Hvordan man får orkesterjobben svarte de også på. Mange lurte på hva juryen ser etter under et prøvespill. 

– For det første: før et prøvespill får du tilsendt utdrag fra orkesterlitteraturen. Noe standard, men også noe nytt. Forsøk å reflektere over hvorfor vi har valgt disse verkene: hva vil sannsynligvis juryen at du skal vise?, sier Eileen Siegel. 

– Alle er på et utrolig høyt instrumentalt nivå, så det avgjørende er ofte utstråling og personlighet. Noe vi ofte ser er man har masse personlighet på fele-stykkene, men med mindre utstråling på orkester-utdragene. Mange tror orkestermusikere ikke skal utvise personlighet, men det er feil. Vi vil ha personligheter, sier Siegel.