Johan Dalene i samtale med Anders Hall Grøterud, leder for Senter for Talentutvikling Baratt Due.

En kreativ tilnærming til musikken

Den unge fiolinstjernen Johan Dalene tok onsdag en prat med Ung Filharmoni om hvordan han forbereder seg før konserter og konkurranser, og hva som motiverer han ved musikken.

Tekst: Øyvind Hamre | Foto: Magnus Skrede

Johan Dalene er å regne som en oppadstigende stjerne og har allerede spilt med flere av Skandinavias største orkestre. Han har tillegg vunnet priser ved flere internasjonale musikkonkurranser, som blant annet Cooper International Violin Competition, der han oppnådde førsteplass og fikk fremføre Tsjajkovskijs fiolinkonsert med The Cleveland Orchestra.

19-åringen fra Norrköping er en sentral person under Ung Filharmonis høstsamling. Han var solist under Max Bruch Fiolinkonsert nr. 1 under konserten i Oslo Konserthus torsdag, og møtte deltakerne i Ung Filharmoni tidligere i uken for å fortelle om sine vaner og hva som motiverer han.

Finne motivasjonen

Johan Dalene forteller at han begynte å spille fiolin da han var fire år, og at han ikke kan huske livet før han spilte fiolin. Som barn ble han fascinert av instrumentet med en gang.

Etter det gikk interessen opp og ned, som jo er vanlig. Det var en periode hvor det å spille fotball med venner var det jeg helst ville.

Det var da han ble 14 år at interessen virkelig ble vekket til live. Han begynte å høre på innspillinger av Maxim Vengerov som inspirerte ham, og siden det har han øvd mye. Det var da han virkelig satset på musikken.

– Det var en konkurranse i 2016 jeg utrolig gjerne ville være med på. Så jeg bestemte meg for å søke, jobbet utrolig hardt, og kom til slutt med, forteller Dalene.

Det var et arbeid som betalte seg. Han vant en pris i konkurransen og beskriver den gode følelsen av å se resultatene av det han jobbet mot. Nylig vant Dalene førsteplass i den prestisjefylte Carl Nielsen-konkurransen som ble direktesendt til et verdensomspennende publikum på medici.tv.

– Konkurranse er ikke alltid en kul situasjon. Det er utrolig subjektivt og vanskelig å konkurrere i musikk. Men det er en fin arena for å bli sett som musiker, forteller han til deltakerne i Ung Filharmoni.

Dalene fikk en god tone med Ung Filharmoni, som han spilte med torsdag kveld.

Norge er også hjemme på et vis

Dalene er halvt norsk og har en sterk tilknytning til Norge. Han pleier ofte å besøke slekten i Sandnes og beskriver det som hjemme – på et vis. Gjennom sin tilknytning til Norge har han fått vært med på Crescendo og var selv deltaker første gang Ung Filharmoni ble arrangert i 2016. Da spilte de Prokofjevs Symfoni nr. 5 sammen med dirigent Vasily Petrenko og stjernecellisten Truls Mørk. Han beskriver det som en stor opplevelse:

– Det var en utrolig kul opplevelse. Det var stort å spille med Petrenko.

Dalene har spilt mye i Norge og med Oslo-Filharmonien ved flere anledninger, og prater varmt om orkesteret.

Jeg synes det er et fantastisk orkester. Jeg spilte en sommerkonsert med dem, og alt gikk så fint sammen – det er et helt unikt lydbilde.

Å fly inn i musikken

Etter samtalen med Anders Hall Grøterud er det tid for spørsmål fra Ung Filharmoni. Det første Johan Dalene blir spurt om er hva han tenker på når han spiller foran et orkester. Fokuserer han mye på teknikk?

– Nei, jeg pleier å legge alt det vekk og bare leve meg inn i musikken. Tankene kan ofte fly inn i musikken, og da blir jeg ikke så bekymret for å bomme på en tone.

Dalene forteller også om hvordan han tenker etter at en konsert er ferdig. Han forsøker å ikke tenke på alt som gikk galt.

– Det er lett å bli oppslukt av negative saker. Ti ting kan gå bra og to ting dårlig, men det er alltid de siste som setter seg, forteller han.

En kreativ tilnærming

Salen har også spørsmål om hans tanker rundt fremføringen av et stykke. Legger Dalene inn sine egne følelser i verket eller forsøker han å formidle det som Bruch?

– Det er nok en blanding. Man må alltid forholde seg til det som er står i notene, men det er også morsomt å være kreativt. At man gjør stykket til sitt eget når man øver det inn, forklarer han.

Videre forteller Dalene salen om sine forbilder, blant andre Janine Jansen, James Ehnes og hans egen fiolinlærer i Stockholm, Per Enoksson. På spørsmål om han ser på seg selv som et forbilde for andre, begynner Dalene å le.

– Nei, jeg har vanskelig for å se på meg selv på den måten. Men det føles stort hvis andre ser meg slik. Jeg har ikke tenkt så langt – jeg tar hver dag som den kommer og gjør mitt beste, sier han.