Foto: Magnus Skrede

– Ingen kunst uten risiko

Hallgrim Hansegård fra FRIKAR mener musikken har mye å lære av dansen.

Mandag hadde deltakerne på Ung Filharmoni sin andre dag med øvinger før konserten torsdag, hvor de skal spille Bela Bartóks Konsert for orkester med Oslo-Filharmonien. 

Bartók er kjent for sitt tette forhold til musikkens røtter og hans aktive bruk av østeuropeisk folkemusikk. Som et faglig påfyll fikk deltakerne derfor besøk av koreograf og danser Hallgrim Hansegård fra dansekompaniet FRIKAR.

Hansegård og FRIKAR har utmerket seg som blant de fremste dansekunstnerne i Norge i dag, og høstet internasjonale hyllester. Hansegård fortalte deltakerne om hans skapelsesprosess og hva musikken kan lære av dansen. Han trakk blant annet frem å utnytte mulighetene når man setter opp en konsert.

– Det ligger et stort potensial i valget av scenerommet og hvordan man bruker det. Hvor skal du spille i rommet? Hvor skal publikum være? Hva har publikum gjort fra de kom inn inngangen, spør Hansegård.

Danseren fortalte om hvordan han åpnet en forestilling med å stirre flere minutter inn i et bål, helt til publikums oppmerksomhet også var oppslukt i bålet. Dette gjorde at de hadde lagt vekk alle andre tanker og var klare til å oppleve verket.

Hallgrim Hansegård under foredraget. Han forteller at gruppedynamikken er avgjørende og at de bruker mye tid på å utvikle den. Foto: Magnus Skrede

Skape en dramaturgi

Ifølge Hansegård er det viktig å være bevisst alt som ligger rundt fremførelsen.

– Hva er din rolle? Hvordan kler du deg, hvordan er kroppsspråket ditt? Hvordan er stemningen i rommet?, sier han og fortsetter:

– Hvilken rekkefølge spiller du musikken og hvordan bindes det sammen? Hvordan skaper du dramaturgien fra publikum kommer, til de går? Hvorfor skal publikum høre denne musikken framført av akkurat deg?, sier han.

Hansegård tror også på å la publikum ta del av den kreative prosessen, eksempelvis ved å fortelle hvorfor man spiller akkurat dette verket. Det inviterer dem til å lære mer om kunstformen og gjør dem mer kunnskapsrike til neste gang.

Deltakere etter foredraget. Foto: Magnus Skrede

Tolker tradisjonene

Hallgrim Hansegårds kunst handler mye om å tolke tradisjonene på ny. I et av de seneste verkene tok dansekompaniet utgangspunkt i 7000 år gamle helleristninger som viste folk som danser. Gjennom hele karrieren har han blåst støvet av lokale tradisjoner.

– Folkedansen har andre kvaliteter enn den klassiske balletten og moderne dansen. Det er en annen måte å oppfatte rommet på, en annen kraftgenerering, en annen timing. Som koreograf må jeg alltid ta et valg om jeg vil benytte disse kvalitetene eller dra inn erfaring fra den moderne dansen, sier han. 

Hansegård beskriver hvordan han tar i bruk tradisjonen for å skape nye, personlige uttrykk. Han nevner to av de tingene som skaper kreativitet og overskudd for ham. 

– Verdi kommer ikke uten en kostnad. Kollegaene mine i sirkusbransjen pleier å si: «Ingen risiko, ingen sirkus». Å se en sirkusakrobat med trygghetsline fjerner spenningen. Å høre en musiker spille rett frem uten å ta noen risiko, kan også fjerne nerven i musikken, sier han.

Sofija Pavlovic (t.h.) prater med Hansegård etter foredraget hans og Eira Edwards fra Talent Norge (t.v.). Foto: Magnus Skrede

Kommunisere uten språk

En som ble grepet av Hallgrim Hansegårds foredrag var Sofija Pavlovic (19). Det som spesielt gjorde inntrykk var Hansegårds reise til Kina, hvor han levde i fire måneder med kinesiske kung fu-munker og skapte en danseforestilling med dem. De pratet ikke et felles språk og måtte derfor gestikulere.

– Fortellingen hans om å kommunisere uten språk, det grep meg veldig. Som musiker må vi kommunisere til publikum og kollegaene våre gjennom musikken, men også ved hjelp av kroppsspråk, sier hun.

Fiolinisten fra Drammen har selv fortid som danser, og mener det er viktig å ta inn impulser fra dansen.

– Som klassiske musikere er vi vant til å følge regler mens vi spiller. Det kan lett lede til at vi bare sitter stille og lar musikken snakke for oss. Men kroppen er en viktig del av hvordan vi kommuniserer med publikum – dansere har en utrolig tilstedeværelse på scenen. Det er noe musikken kan lære fra dansen, sier hun.

Sofija Pavlovic under Ung Filharmonis sommersamling. Hun ble særlig grepet av Hansegårds beskrivelser om å skape sammen, helt uten språk. Foto Magnus Skrede

Fakta om Ung Filharmoni 

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.