Foto: Magnus Skrede

Lederne

Tre unge musikere forsøker seg på en ny rolle i orkesteret: å lede andre.

Dirigenten dirigerer og musikerne spiller. Men det er også noen musikere som har en mellomrolle; de leder sin instrumentgruppe og forsøker å samkjøre gruppen med resten av orkesteret.

Gruppelederne og konsertmesteren har en avgjørende og vanskelig rolle, for i tillegg til å spille selv må de også koordinere andre.

Hvordan er det å gå fra å være del av en gruppe til å lede den? Vi har snakket med tre musikere som alle har vært med i Ung Filharmoni tidligere, men som i år fylte rollen for første gang. 

Man må tørre

Idet Frida Leanne Rogn (17) fra Valdres fikk beskjeden om at hun skulle være gruppeleder for cellisten, begynte hun forberedelsene. Sammenlignet med tidligere år var det en større og mer krevende oppgave.

– Jeg begynte mye tidligere å forberede meg på notene i år. Jeg hørte på Bartok hele tiden for å bli kjent med stykket, og etterhvert begynte jeg å se på partituret. Samtidig som jeg hørte på musikken, studerte jeg stemmene og lagde stikknoter. Det hjalp veldig, sier hun.

Først var det en merkelig opplevelse å skulle ha direkte kontakt med dirigenten, det tok tid å venne seg til. Hun poengterer også at som gruppeleder må hun sette an tonen. 

– Når man viser når gruppen skal inn, viser man stort eller lite, man setter tonen. Om gruppelederen begynner svakt, tør ikke resten av gruppen å spille sterkt. Man må tørre, sier hun. 

Frida Leanne Rogn får instruksjon av Johannes Martens fra Oslo-Filharmonien. Rogn forteller at som en del av egenundervisningen med Martens og Bjørn Solum, har hun blitt instruert i hvordan være en tydelig og god gruppeleder. Foto: Magnus Skrede

Tidligere år hørte Rogn også mye på innspillinger av stykket, men mest på de krevende partiene. Nå er hun blitt nødt til å bli kjent med hver eneste note i stykket.

– Det er en veldig annerledes rolle. Jeg må samarbeide med gruppen, dirigenten og konsertmesteren. I Bartok er det veldig mye som skjer, og hvis man kun kan sin egen stemme, faller man fort ut!, sier hun.

Kjenner presset

Det er tredje gang Andreas Martinsen (17) fra Lørenskog deltar på Ung Filharmoni. Denne gangen gjør han det som konsertmester. 

– Jeg har forberedt meg mye mer. Det er press på at man skal levere og et ansvar for å holde gruppen sammen, sier han.

Andreas Martinsen diskuterer verket sammen med Bjørg Pas. Foto: Magnus Skrede

En av hans største utfordringer er å telle taktene for å komme inn rett. Ettersom hele orkesteret følger ham, kan et feiltrinn få store konsekvenser. Martinsen har klare tanker om hva som utgjør en god konsertmester:

– Man må være veldig tydelig, og ikke minst leselig, så folk skjønner hva du driver med. I tillegg skal man ha god kontakt med dirigenten og de andre gruppelederne, sier han og legger til:

– Jeg liker selv når konsertmestere er tydelige på innsatser, at de vet når de skal komme inn og er klare lenge før. Men man må heller ikke spille fort i forhold til gruppen. Om man vil gå foran som et eksempel er det lett å spille for fort. 

Tuttiøving for Ung Filharmoni. Som konsertmester sitter Andreas Martinsen rett ved siden av dirigent Daniel Reith. Foto: Magnus Skrede

Partitur fylt av stikknoter

Sara Belic (18) bor på Bømlo og er med på Ung Filharmoni for femte gang. I år er hun gruppeleder for andrefiolinistene. Det er en større oppgave, og derfor har hun gjort enda grundigere forberedelser før årets samling. 

– Jeg må være oppmerksom på hele andrefiolin-gruppen, samtidig som jeg koordinerer dem med konsertmester og førstefiolin-gruppen. I tillegg til å spille selv, sier hun. 

Sara Belic lager stikknotene i forberedelse for gruppelederoppdraget. Foto: Magnus Skrede

Hun har blant annet øvd inn fingersetninger og fylt partituret med stikknoter. I tillegg prater hun jevnlig med gruppen for å samordne dem. Det er en rolle det tok tid å venne seg til:

– Som gruppeleder ser alle deg og man skal vise innsatser. Hvis jeg gjør noe feil, kommer hele gruppen inn feil. Det er et større ansvar, sier hun.